Bildet er hentet fra pexels.com
Denne ukens temaer er Twitter og Facebook. Jeg prøver meg på Twitter først. For meg blir Twitter litt diffust og jeg blir usikker på hvilken nytte jeg har av det. Mange privatbrukere er både faglige og personlige der. Det gjør at jeg syns det er vanskelig å sortere informasjonen, og jeg orker ikke helt å forholde meg til Twitter daglig. Og hvis man ikke er ikke daglig går man sikkert glipp av mye og faller ut av det gode selskap. I media står det stadig om at Twitter sliter, blant annet i Aftenposten nå i januar (Amundsen, 2016). Disse artiklene gjør meg ikke mer positiv til Twitter. Alt dette gjør at jeg blir veldig usikker på hvilken nytte elevene eventuelt kan ha av Twitter.
Og bruker elevene Twitter? Det vet jeg rett og slett ikke. Og hvis de skal bruke det, hva skal de bruke det til og hvorfor?
Elevene kan søke etter temaer med # og få opp en del nyttig informasjon på den måten. Da må de hele tiden ha kildekritikken i bakhodet. De kan også bruke det til å twitre og lese tweets på et fremmedspråk som en del av språkopplæringen. Hvis det skal brukes i undervisningen mener jeg det er viktig at læreren (eller eventuelt skolebibliotekaren) er godt kjent med Twitter og har en klar plan og et mål. Hvis elevene er på Twitter fra før kan en ikke be dem slutte å følge brukere de følger fordi de har glede av det privat, og de vil oppleve mye støy hvis de skal bruke Twitter i skolesammenheng. Som Marte Blikstad-Balas(2012) viser til så tar elevene med seg sine innarbeidede internettvaner med seg inn i klasserommet. Dette byr på utfordringer for den som underviser, og jeg understreker igjen viktigheten av å ha en klar plan og et mål hvis man skal ta i bruk sosiale medier.
